Norge for Jesus © 2010

 

 

 

post@norgeforjesus.no

blogg.norgeforjesus.no

 

 

 Forside                 DET SOM SNART SKAL SKJE         Frelse   Forbønn  

 

 

 Innholdsfortegnelse

Av Toralf Gilbrandt

Gjengitt med tilatelse fra KS

 

New-Age litteraturen som nå spres i millionopplag, skal etter bortrykkelsen forlede folk til å tro at det er Satan som har tatt de kristne bort fra jorden fordi de ikke passer i den nye Vannmannens tidsalder. Men Herren har andre planer med oss.

Dersom Kristus ikke er oppstått fra de døde, skriver apostelen Paulus, så er vår tro intet. Vi kan tilføye: Dersom Jesus Kristus ikke kommer igjen, så er vårt håp intet. Men Kristus er oppstått, sier apostelen. Og han kommer igjen! Det er det eneste håp for denne villfarne, synkende menneskehet. Og det gir oss håp om en gledefylt evighet i Guds samfunn.

 

Det største som er hendt i all historie, selve historiens sentrum, er at Guds evige Sønn kom til denne jord og levde sitt liv blant oss. Og den største begivenhet i all framtid er at han skal komme igjen. For det såkalte moderne menneske er Jesus fra Nasaret en fremmed. Han levde i et land langt herfra. Han tilhører en ukjent tid.

 

Men gjenkomstens Kristus er ingen fjern person. Snart kommer han som menneskehetens befrier og verdens dommer. Han vedkommer oss alle, hver mann og kvinne på denne jord.

 

En mirakuløs begivenhet

Hans komme vil skje i makt og herlighet. Han selv har sagt det og det han sa er gjengitt og bevitnet i Bibelen. Han ga oss også en del tegn som skulle varsle når tiden for hans komme nærmer seg. Disse tidens tegn er gitt for å bli forstått, ellers hadde vi jo liten hjelp av dem. Det minste vi kan gjøre må da være å gi akt på dem. At verdslige mennesker neglisjerer de tidens tegn Herren ga oss er alvorlig nok. Men helt absurd blir det når en del kristne ledere står fram og bekjentgjør: «Vi vil ikke være med på noen tolkning av endetidstegn.» Hva sa Jesus selv om denne saken? Han talte strengt til sin tids religiøse ledere:

«Om kvelden sier dere: Det blir godvær, for himmelen er rød. Og om morgenen: I dag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet dere å tyde, men tidens tegn kan dere ikke tyde... Hyklere! Jordens og himmelens utseende vet dere å tyde. Hvorfor kan dere da ikke tyde denne tid?» (Matt 16, 2-3, og Luk 12, 56).

 

Jesu første komme var forutsagt av Det gamle testamentes profeter, og hele hans liv var en rekke av oppfylte profetier. Og vi vet at likesom alle profetier om Kristi første komme gikk nøyaktig og bokstavelig i oppfyllelse, slik skal også alle profetier om hans andre komme oppfylles. Når alle forutsigelser om hans første komme i fornedrelse ble oppfylt, hans komme til krybbe og kors, skulle ikke da den evige, himmelske Far sørge for at profetiene om hans gjenkomst i herlighet ble oppfylt? Jo, han skal komme igjen.

 

Romvesener?

Ikke alle vil tro dette. «I de siste dager skal det komme spottere med spott». De finner det urimelig og utenkelig at universets Herre skal komme til den jord han har skapt og at hvert øye skal se ham. Men merkelig nok er det i denne romalder en del vitenskapsmenn som begynner å tale om invasjon fra verdensrommet - og hvorfor skulle da ikke Jesus komme».

Det vakte stor oppsikt da den berømte astrofysikeren Stephen Hawking for noen år siden gikk ut med påstand om at jorden ville bli angrepet av romvesener. Dette hevder han ikke ut fra religiøse betraktninger, men på basis av vitenskapelig tenkning.

Hawking er forlengst geniforklart av sine kolleger og er antagelig vår tids fremste vitenskapsmann på sitt felt. Han har skrevet flere bøker som er utgitt i opplag på flere titalls millioner eksemplarer og oversatt til flere språk.

 

Den berømte Cambrigde-professoren sier: «Vi er på ingen måte alene i universet. Jorden kommer til å bli angrepet av utenomjordiske vesener. Vi skal være forsiktige med å ikke ta slike fremmede eksistenser på alvor. Jeg tror at vårt møte med en slik fremmed sivilisasjon kommer til å bli et møte av de samme dimensjoner som da Columbus møtte den amerikanske urbefolkning.»

 

For min del faller det enklere å tro på Bibelen enn på slike vitenskapelige teorier. Men så visst tror jeg på det den helllige, gamle boken forteller om makter, myndigheter og ondskapens åndehær i himmelrommet. Og da blir det jo interessant at vitenskapen omsider kommer traskende etter!

Stephen Hawking tegner ingen lys framtid for menneskeheten. Han spår at global oppvarming og store katastrofer vil utslette alt liv på jorden. I sin siste bok, «Universet i et nøtteskall», hevder han at menneskeslekten ikke vil overleve det nye årtusenet. Den eneste sjanse må være om en kunne kolonisere andre planeter i verdensrommet.

 

Dette er altså ikke science fiction, men høyst alvorlig ment. Det blir også tatt på alvor av de nye generasjoner som vokser opp i tegneserienes verden. Et stort spørsmål blir hvordan en slik ungdomsverden vil reagere på Herrens komme og bortrykkelsen når dette plutselig skjer.

 

Skarer av mennesker som da blir latt tilbake vil gripes av forferdelse. Millioner av troende er forsvunnet uten å etterlate seg noen adresse. På dette tidspunkt vil evangeliet være forkynt for alle nasjoner, mange av de etterlatte vil derfor forbinde det som er skjedd med det de har hørt om Jesu gjenkomst.

Verdslige mennesker og verdsliggjorte kristne nekter i dag å tro på dette. Men merkelig nok ser det ut til at en i New Age-kretser venter på at noe slikt skal skje og forbereder seg til å kunne bortforklare det som da er skjedd. Denne litteraturen som nå spres i millionopplag, skal etter bortrykkelsen forlede folk til å tro at det er Satan som har tatt de kristne bort fra jorden fordi de ikke passer i den nye Vannmannens tidsalder. Det er altså en del av den nye antikristelige religion som allerede i dag forkynnes. Det er den mørke hemmelighet om den skjebne som er tiltenkt de sanne kristne. Men Herren har helt andre planer med oss.

 

Stengetid

Vår tid går sin ubønnhørlige gang, renner sakte ut til den brått er forbi. Iblant har jeg nevnt et merkelig lite avsnitt fra en årgang av brødrene Goncourts berømte journal. De gir glimt fra et halvt århundres historie og utvikling ved overgangen til det vi kaller moderne tid.

 

De to dikterbrødrene Edmond og Jules de Goncourt samarbeidet i et uatskillelig fellesskap og må regnes blant grunnleggerne av den såkalte naturalistiske litteratur.

I sitt store bokverk forteller de om et middagsselskap som ble holdt i Paris i 1869, altså et års tid før Jules døde. Noen av tidens fremste lærde var til stede, og samtalen kom til å dreie seg om hvordan framtiden ville arte seg for verden og vitenskapen hundre år fram i tiden.

Datidens mest berømte fysiolog, Claude Berhard, øynet en framtid når «menneskene ville ha et slikt herredømme over organiske lover at en ville kunne skape liv i konkurranse med Gud».

Den store kjemikeren Pierre Berthelot spådde at i 1969 «ville mennesket ha kjennskap til hva atomet er oppbygget av» og hva dette ville bety for menneskeheten.

 

«Stengt, mine herrer»

Brødrene Goncourt, som altså gjengir denne samtalen i sin journal, tilføyer: «Vi hadde ingen innvending å gjøre mot alt dette. Men vi hadde følelsen av at når den tid kommer at vitenskapen er nådd så langt, vil Vår Herre komme ned på jorden. Han vil rasle med et nøkleknippe og si til menneskene det en pleier å si på salongene når klokken er fem: «Stengetid, mine herrer.»

Kanskje var de to brødrenes kommentar mer treffende enn de selv hadde tenkt.

 

Jo, Herren vil stige ned på jorden og bringe den gamle tidsalderen til sin slutt. Men han vil også åpne dørene til en ny tid, til det fredsrike når han skal herske fra hav til hav, fra elven og til jordens ender.

Snart kommer han, han som har vært ventet så lenge! Han som var god uten å være svak. Han vi aldri blir ferdig med. Han vi trenger så til.

 

Han kommer. Og hans komme er en gjenkomst. Han var her en gang før. Første gang kom han til krybbe og kors. Andre gang kommer han med krone og trone.

Han er oss nær og innbyr oss til sitt samfunn.

Kanskje du sier at han har kalt deg så ofte og at han kaller deg nok igjen. Ja, det er godt mulig. men den eneste innbydelse du er sikker på vil nå deg i tid og evighet, er den du nå har.

Du merker stillheten av hans nærvær, kallet i hans taushet.