Norge for Jesus © 2010

 

 

 

post@norgeforjesus.no

blogg.norgeforjesus.no

 

 

 Forside                 NÅR FORDØMMER GUD MEG        Frelse   Forbønn  

 

 

 Innholdsfortegnelse

 

Av Tore Johannessen

 

Når dømmer Gud meg? Hvordan kan jeg elske Gud nok? Hvordan kan jeg be og lese i Bibelen nok? Hvordan kommer man under forbannelsen? Hvordan oppnår vi konstant rettferdighet? Hvis du sliter du med mange av disse tankene og føler deg ofte fordømt, kan denne undervisningen hjelpe deg.

 

Fordømmelse

For mange mennesker henger dette med Gud, fordømmelse og skyld sammen. De har ofte sterke assosiasjoner med disse tingene. Når de tenker om Gud føler de at de må føle seg skyldig og fordømt, som at Gud ikke var fornøyd med dem og at de alltid må gjøre ting bedre.  Dette kommer ofte av en lovisk, eller jeg vil si religiøs oppdragelse.

 

Vi mennesker prøver å få andre mennesker til å føle seg skyldig og fordømt når de har gjort noe galt, ofte fordi vi tror at skyld og fordømmelse vil hjelpe dem til en bedre oppførsel. Men realiteten er at dette ikke fungerer veldig bra, og det viktigste er at Gud vil ikke at du skal føle deg fordømt! Han ønsker det faktisk så sterkt at han døde på korset for deg for å kunne tilgi deg for alt det gale du har gjort og vil gjøre, så at du aldri mer skal lide under følelsen av fordømmelse og skyld.

Kol 2:14-18

 14 og Han slettet ut skyldbrevet  som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han tok det bort, ved at Han naglet det til korset.

 15 Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset*.

 16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller i spørsmål om en høytid eller en nymånedag eller sabbater,

 17 som bare er en skygge av de kommende ting, da legemet tilhører Kristus.

 18 La ingen lure fra dere seiersprisen..

 

Jesus naglet all fordømmelse og skyld da han døde på korset. Det er dette det sies her!

Gud kom ikke for å dømme og fordømme deg, men for å sette deg fri!

Joh 3:17

 17 For Gud sendte ikke Sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.

 

Den totale tilgivelsen og kjærligheten Gud har, er det som vil sette oss fri, ikke skyld og fordømmelse! Skyld er en del av problemet til at vi synder, ikke løsningen til å bli fri.

Skyld og fordømmelse er det motsatte av tilgivelse, vet ikke om du har tenkt over det? Hvis du går rund og ønsker at andre skal føle skyld for det de har gjort mot deg, viser det faktisk at du ikke har tilgitt.

Men Gud har tilgitt deg, og han gjør ikke med deg etter dine synder, det vi si: Prøver å få deg til å føle fordømmelse!

Sal 103:10

 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og gjengjelder oss ikke etter våre misgjerninger.

 

Så han gjengjelder deg ikke med å si at du må nok føle deg fordømt et par dager nå. Videre står det at så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre synder bort fra oss.

Sal 103:11-13

 11 For så høyt som himlene er over jorden, så stor er Hans miskunnhet mot dem som frykter Ham.

 12 Så langt som øst er fra vest, har Han tatt våre overtredelser bort fra oss.

 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter Ham.

 

Det vare en kvinne en gang som ble grepet i hor, og de religiøse lederen på i Israel sin tid brakte denne kvinnen til Jesus. Først irettesatte han disse religiøse lederne for å dømme uten å se til sitt eget hjerte. Han sier: Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første stein. Men hva var Jesus sin respons til denne kvinnen var? Var det: Vet du hva du har gjort, dette er veldig krenkende for min far i Himmelen. Du er en jøde og burde ha visst bedre! Vet du ikke hva moseloven sier? Eller sa han: Du får tenke over hva du har gjort og føle deg fordømt, og hvis du gjør det og angrer vil jeg kanskje tilgi. Nei han sa ikke noe slikt han ville ikke at denne kvinnen skulle føle seg fordømt. Hør hva han sa:

Joh 8:10f

 10 Da Jesus hadde reist Seg og ikke så andre enn kvinnen, sa Han til henne: "Kvinne, hvor er disse anklagerne dine? Har ingen fordømt deg?"

 11 Hun sa: "Ikke én, Herre." Jesus sa til henne: "Heller ikke Jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!"

 

Hva var Jesus sin motivasjonsfaktor i denne historien til at denne kvinnen ikke skule synde igjen? Var det skyld? Var det fordømmelse? Nei! Det var tilgivelse!

 

I mange år levde jeg med masse fordømmelse. Jeg følte jeg aldri ba nok, leste nok i Bibelen og var frimodig nok. Hvis jeg ba fem minutter hver dag, følte jeg at jeg burde ha bedt ti. Hvis jeg ba en time, følte jeg at jeg burde ha bedt to. Uansett hva jeg gjorde følte jeg at jeg burde ha gjort det bedre. Jeg husker en tid der jeg alltid passet nøye på å be fadervår før jeg gikk å la meg. Det skjedde jo selvfølgelig at jeg glemte det, og da fikk jeg masse fordømmelse. Det hendte jeg våknet midt på natten og kom på at jeg ikke hadde bedt, da skyndte jeg meg å be fadervår i halv søvne, og kunne legge meg å sove med god samvittighet igjen. Jeg prøvde så god jeg kunne å tilfredsstille Gud, men jeg følte jeg aldri gjorde nok eller det jeg gjorde var bra nok.

 Jeg sliter ikke så mye med disse tingene nå lenger, men fremdeles kan jeg av og til føle at jeg ikke tror nok, overgir meg selv til Gud nok eller jeg ikke angrer nok på mine begåtte synder og lunkenhet. Jeg sliter med en sykdom, og jeg har tenkt av og til at hvis jeg bare klarer å leve nær til Gud nok, så vil legedom komme. Men alt er jo av nåde, det er gratis og ikke min fortjeneste. Det er ingen ting jeg kan gjøre for å mota mer fra Gud, jeg har fått alt.

 

Lever du under loven?

Har du noen gang følt det slik som jeg har nevnt over? Jeg er ganske sikker på at du har! Vet du hva? Alt dette er å leve under det som Bibelen kaller for loven. Sannheten er at vi ikke lenger lever under loven, som sier at vi må prestere noe for å bli godtatt eller få noe fra Gud, men vi er under nåden. Det vi si at Gud har godtatt oss, vi trenger ikke lenger gjøre noe for å motta hans godhet og velsignelse.

Når jeg før falt i en synd følte jeg ofte at jeg måtte bruke lang tid, ja flere dager i bønn før jeg igjen kunne motta noe fra Gud. Jeg tenkte også: ”Hvis jeg faster en uke, da vil vel Gud høre mine bønner.” Alt dette er å gjøre noe for å få noe, og det er ikke nåde.

Det er ikke feil å innvie seg for Gud, og jo mer man bruker tid med Ham jo lettere er det å høre hans stemme, og vi vil også oppleve mer av hans kraft. Den du bruker mye tid med vil du også bli mest lik, og jeg ønsker å bli mest lik Jesus.

Hvis du tror du bare kan prestere noe så kan du få det, er du på feil spor. Alt er av nåde, det vil si ufortjent! Det evige liv er ufortjent, vår rettferdighet er ufortjent, hans kraft og nådegaver er ufortjent, helbredelse er ufortjent, hans nærvær er ufortjent og så videre.

Vår fiende elsker å få oss til å tro at vi lever under loven, og det er vel en av hans sterkeste våpen mot oss. For loven fører oss til fordømmelse og strev, men nåden setter oss fri! Og du er fri, dette er sannheten!

 

 Elsker du Gud nok?

Mange sliter med følelsen av at de ikke elsker Gud nok. La meg stille deg to spørsmål: Når vil du elske ham nok? Og hva kan du gjøre for å få han til å elske deg mer? Gjennom å be og lese i Bibelen mer, gjennom å vitne mer, gjennom å gi tienden og gaver? Ja, hva skal til for å elske Gud mer? Sannheten er at du aldri vil klare å elske ham tilstrekkelig, uansett hva du måtte prøver på. Grunnen er at dette også er loviskhet, som er det samme som å leve under loven. Kjensgjerningen er at Gud har elsket oss først, og ved å velge Jesus elsker vi han tilbake.

Rom 5:8

 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.

 

1Joh 4:10

 10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

1Joh 4:19

 19 Vi elsker fordi han elsket oss først.

 

Det er også slik; mer vi ser av Guds kjærlighet, jo mer vil vi elske Ham. Det eneste Gud krever av deg er ditt valg.

Gud elsker deg selv om du føler at du ikke elsker Han, for husk: Han elsket deg først. Vi bygger ofte på følelser i vårt samfunn i dag. Vi er opplært til å tro at når det føles godt er det riktig. Så hvis jeg ikke føler ”kjærlighet” elsker jeg ikke, og bryter et forhold. Men å elske er en vilje handling ikke en følelse. For at et ekteskap skal holde må man velg å elske i gode og onde dager, for følelsene er ikke der hele tiden, og da er kjærligheten et valg. Det er alltid et valg. Det er viljen som skal styre følelsene ikke omvent. Hvis viljen alltid styres av hva vi føler kan det ofte skader både oss selv og andre.

Bare for å ta en ting til om kjærlighet. Forelskelse er ikke det samme som å elske. Forelskelse er en følelse, å elske er et valg.

Hvis du har tatt et valg om å følge Jesus, elsker du ham uansett hva du møtte føle, og du trenger heller ikke gjøre mer for å elske Gud.

 

Hvordan kan vi tilfredsstille Gud

Mange kristne er opptatt av hvordan jeg kan tilfredsstille og behage Gud, eller hvordan han kan bli fornøyd med meg. Mange er redd for å ta et galt valg, for tenk om jeg skulle ta et galt valg som Gud ikke er glad for eller fornøyd med. Mange tenker at Gud er som våre foreldre, og vi prøver å tilfredsstille Gud på samme måte som du kanskje føler du bør oppfylle de krav som foreldrene dine har til deg. Du har kanskje opplevd å ha tatt et galt valg, og foreldrene dine var veldig missfornøyd med deg og kanskje til og med avviste deg. Og det er lette å tenke om Gud at han er på samme måte. Men hva er det som tilfredsstiller og behager Gud? Er det når du har leste fem kapitler i bibelen i dag? Er det når du har vitnet for noen og ledet noen til Jesus?  Er det når du har fastet og bedt i tre dager? Er det når du har gjort ærend for den gamle dama borte i gata, som ikke kan gå i butikken selv? Er det når du lovsynger Gud? Gud har behag i vår lovsang, men er det dette som tilfredsstiller ham?Hva er det egentlig som behager Gud? Hebreerbrevet sier følgende:

Heb 11:6

 6 Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.

 

En del blir fordømt når det snakkes om tro, grunne er at de føler at de ikke har tro nok, og da er jo ikke Gud fornøyd med dem. Men dette er en følelse, og tro er ikke en følelse, men et valg. Du kan velge å tro det bibelen sier uten å føle at det er sant. Det at du har valgt å tro at Gud finnes er nok til at han er tilfredstilt med deg.

 

Det tilfredsstiller også Gud når vi stoler på ham i alle ting. Når stoler vi på Gud? Vi stoler på Gud når vi velger å tro sannheten og ikke bli opprørte og frustrerte når ting ikke skjer slik vi håper på.

Kanskje du sliter med høye regninger, lar du dette konstant frustrer deg? Hvis du gjør det har du ikke tillit til Gud. Men hvis du velger fred og sier, jeg vet at Gud er min forsørger og han vil hjelpe meg. Viser du at du stoler på Gud og Gud kan hjelpe deg ut av den situasjonen du er i. Det kan hende du føler frustrasjon, men velg å tro sannheten, og følelsen vil også komme etter.

 

Lovens forbannelse

La oss lese litt mer om loven i Galaterbrevet.

Gal 3:10-14

 10 For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.

 11 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve.

 12 Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det.

 13 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

 14 Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

 

Les også 5 Mos 28 om velsignelser og forbannelser.

 

Jeg husker en gang da jeg var rundt 8-9 år. En dag hadde jeg gjort noe jeg ikke skulle ha gjort. Husker ikke helt hva det var, men det var ikke en stor ting. Mine foreldre var borte, og jeg gråt i flere timer. Ikke det at jeg hadde noen egentlig grunn til å gråte, men jeg følte jeg burde. Da foreldrene mine kom hjem sa jeg gråtende: ”Jeg skal aldri mer skuffet dere eller si imot dere igjen!” Tror du jeg har klarte å holde det? Siden jeg var 9 år har jeg aldri skuffet mine foreldre eller sagt dem imot? Jeg hadde vært en rimelig disiplinert person hvis jeg skulle ha holdt dette. Da måtte jeg omtrent være som Jesus. Det var umulig for meg å holde et slikt løfte. Det er like umulig å leve under loven.

Hvis du lever etter loven, og tror at din rettferdighet oppnås ved den, må du leve 100 % perfekt ellers kommer du under forbannelsen.

Når du prøver å tilfredsstille Gud med dine gjerninger handler du ut i fra loven og frukter av det er forbannelsen. Som kristen er du ikke lenger under forbannelsen, men fienden vil skjule sannheten for deg, og han vil få deg til å tro at du lever under loven og forbannelsen. Når vi tror på løgnen vil vi opplever frukter av den som er; fordømmelse og strev, som faktisk er en forbannelse. For å ta et eksempel. La oss si at du får en veldig klar og åpen anledning til å vite for en på jobben, men så tørr du plutselig ikke, og anledningen går ifra deg. Hva vil loven fortelle deg da? Den vil fortelle deg at du ikke er en frimodig kristen. Du må og burde ha benytte deg av alle anledninger som du får til å viten om Jesus. Hva er frukten av det? Jo fordømmelse, som igjen er en forbannelse. Men hva er sannheten? Hva ville nåden si deg? Den ville si: Stå på! Neste gang tørr du! Du vil få en ny anledning.

Fordømmelsen vil hindre deg i å være frimodig neste gang, men nåden vil oppmuntre deg til å tørre å prøve igjen.

 

Jesus satte oss fri fra all forbannelse.

Den gode nyheten er altså at Jesus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, så sannheten er at du ikke lenger trenger å streve for å bli god nok for Gud. I Jesus, så har vi alle del i alle velsignelser/goder, vi er frie. Vi kan motta alt på grunn av det Jesus har gjort, ikke hva jeg har fått til. Jesus ble til en forbannelse for oss, hvorfor skal vi da leve under lovens forbannelse? Du er fri. Mange strever, og jeg selv kan gjøre det av til, med denne tanken: ”Gud må du sette meg fri!” Men sannheten er at Jesus har allerede har satt meg og deg fri, han gjorde det for 2000 år siden på korset. Han ble til en forbannelse for oss!

 

Kan vi synde så mye vi vill da?

Vi trenger altså ikke gjøre noe, for Jesus har allerede gjort alt, og alt sammen er av nåde!

Men vil det si at jeg kan gjøre hva jeg vil, og at det ikke er så farlig med å synde da? Nei, det er det ikke! Verken Bibelen eller jeg sier det. Gud har alltid hatet synd og gjør det fremdeles, for synd skiller deg fra hans nærvær, og det kan i ytterste konsekvens lede deg i fortapelsen.

Det Han ønsker å vise deg sin godhet slik at du også begynner å hate synd, og blir drevet til omvendelse.

Rom 2:4

 4 Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?

 

Tit 2:11f

 11  For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker.

 12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er,

(NO 78/85 BM)

 

Det er når vi ser nåden, det vil si Guds ufortjent kjærlighet til oss, at vi ønsker å omvede oss. Da gjør vi det ikke for de vi føler at vi burde det, selv om vi egentlig ikke ønsker det, men vi gjør det fordi vi elsker Gud.

Mange kristne prøver å finne ut hvor langt kan de kan gå før de ikke kan kalle seg en kristen lenger. For eksempel: Kan jeg se på voldsfilmer eller filmer med pornografisk innhold å fortsatt kalle meg en kristen? Kan jeg drikke alkohol, og eventuelt hvor mange glass øl skal til før jeg vipper over? Hvor ofte må jeg gå i kirken for å kalle meg en kristen? Og ikke minst hvor ofte og mye må jeg be og lese i Bibelen for å kalle meg en kristen?

Hvis du tenker slik er du faktisk på villspor, og du lever under loven. For Gud er ikke opptatt av bud og regler, men han er opptatt av forhold. Hans høyeste ønske er å tilbringe tid sammen med deg, ikke hva du må gjøre for ham.

Min bønn over en lengre tid har vært: ”Jesus jeg ønsker å se mer av deg, jeg ønsker å forstå den kjærlighet du har til meg.” Jeg vet at jo mer jeg ser av hans godhet, jo mer ønsker jeg å bruke tid med han, og da er heller ikke synd et problem lenger. Jeg ønsker å gjøre det som er til behag for ham, og da vil jeg ikke synde. Det er på samme måte som når du er forelsket: Du ønsker å gjøre alt du kan for å bruke tid og felleskap med din kjære. Du gjør alt du kan for å behage den personen. Når man er forelsket er det mye som skal til før du blir fristet til å være interessert i andre. Du som man er heller ikke bundet til en lov som sier at du skal be henne ut på middag, men du ønsker å gjør det fordi du er glad i henne. Dette er litt det samme med forholdet til Jesus. Når vi ser hvem han er og blir forelsket i han, ønsker vi ikke å synde.

 

Hvordan får vi rettferdighet?

For å ha felleskap med Gud er rettferdighet viktig. Uten rettferdighet er vi fortapt! Hvordan oppnår vi rettferdighet? Er det ved å gjøre gode gjerninger?

Loven og nåden er et stort tema i Paulus sitt brev til Romermenigheten. Jødene la stor vekt på loven og gode gjerninger, og trodde at de fikk sin rettferdighet ved den, men de tok feil. Hvordan oppnår vi da rettferdighet?

Rom 9:30-33

 30 Hva skal vi da si? Jo, at hedningene, som ikke jaget etter rettferdighet, de har funnet rettferdighet, men det er rettferdigheten av tro.

 31 Israel derimot, som søkte rettferdighetens lov, kom ikke fram til denne lov.

 32 Hvorfor? Fordi de ikke søkte den ved tro, men ved gjerninger. De støtte mot snublesteinen,

 33 som det står skrevet: Se, jeg legger i Sion en snublestein og en anstøtsklippe. Den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

 

Det er ved tro at vi mottar Guds gave av rettferdighet, det er dette som er gaven gitt av nåde. Gud gjorde det mulig slik at vi ikke skulle gå fortapt eller bli til skamme!

 

Rom 10:1-10

 1 Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.

 2 For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand.

3 Da de ikke kjente Guds rettferdighet, men søkte å grunnlegge sin egen rettferdighet, gav de seg ikke inn under Guds rettferdighet.

 

Har snakkes det om jødene og alle andre som lever under loven, eller de som prøver å få sin rettferdighet ved selvstrev. Men Jesus var lovens endemål. Den ble oppfylt ved han!

 

 4 For Kristus er lovens endemål, til rettferdighet for hver den som tror.

 5 Moses skriver jo om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem.

 6 Men rettferdigheten av tro sier: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si, for å hente Kristus ned.

 7 Eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen? – det vil si, for å hente Kristus opp fra de døde.

 8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.

 9 For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.

 10 Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.

 

Når jeg før leste vers 8-10 tenkte jeg at dette var for ufrelste, men er det bare det. Vi kan på en måte tenke slik: ”Når jeg ble en kristen fikk jeg rettferdigheten ved bekjennelsen og tro, men nå som jeg har vært kristen en stund sklir min rettferdighet litt bort. Så nå trenger jeg litt gjerninger.” Jeg vet du helt sikkert ikke tenker konkret slik, men på bunnen gjør du kanskje det. For hvis du føler at du ikke er så rettferdig på grunn av en synd du gjorde, og du tror du må gå igjennom en periode der du gjør deg fortjent til hans rettferdighet igjen, som ved å bruke mer tid i bønn og lese mer i Bibelen, da tenker du indirekte slik. Eller du tror at du fortjener en tid borte fra Guds nærvær, for å sone det du har gjort.

Du trenger ikke gjøre noe for å oppnå Guds rettferdighet, du trenger ikke å nå opp til himmelen med dine gjerninger for å hente Gud ned. Eller dra ned i jordens dyp for å hente Jesus opp fra de døde. Når vi selv prøver å sone for våre synder, tror vi ikke på at Jesus gjorde det for oss, og i overført betyding vil vi prøver å hente Jesus opp fra de døde. Men han døde for dine synder og han er deg ALLTID nær, i din munn og i ditt hjerte. Hvis du bare bekjenner at Han som Herre over ditt liv, og tror at han også bar den synden du nettopp gjorde. Han er deg alltid nær og fordømmer deg ikke! Gud beveger seg aldri bort fra deg, men du kan dra deg bort fra ham! Når du tror at han tok din synd, da er du rettferdig. Ikke bare av og til, men alltid!

Og igjen så er tro ikke en følelse, men et valg!

 

Under forbannelsen?

Hvordan kommer vi under forbannelsen og hvem er det som lever under den?

Da Jesus døde på korset satte han oss fri fra lovens forbannelse som vi leste over. Dette er gode nyheter, er det ikke? Vi kan få del i alle velsignelsene, men vi slipper å streve for å unngå forbannelsen!

Ef 1:3

 3 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

 

Det vil ikke si det samme som at når jeg synder, eller unnlater å gjøre det gode, så vil det ikke ha noen konsekvenser. Synd vil alltid føre til noe negativt, som jo igjen er en forbannelse, men du er ikke under Guds forbannelse og vrede. Det vil si at du kan alltid komme til Gud, være under hans nærvær og motta fra Ham. Det betyr også at du ikke detter ut og inn av himmelen hver gang du synder.

Sannheten er den at da du ble en kristen ble du satt fri fra all forbannelse, men hvis du ikke tror og tror at det er dine gjerninger som teller, lever du faktisk under forbannelsen fremdeles. La oss se litt nærmere på følgende skriftsted:

10 For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det.

 

Så hvis du tror fremdeles at dine gjerninger teller for Gud, og prøver og holde den, og du da faller er du faktisk under lovens forbannelse.

All forbannelse blir opphevet av tro, hvis du ikke skulle tro meg, bare les Galaterbrevet 3 og 4 og Romerne 6.

 

Det er forresten også viktig å leve i lyset og omvende seg. Hvis du ikke lever i omvendelse lever du faktisk under forbannelse og under loven. For uten helliggjørelse, det vil si leve i omvendelse, kan ingen se Gud.

 

Heb 12:13-15

 13 La deres føtter gå på rette veier, så det halte ikke vris av ledd, men heller blir helbredet.

 14 Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. For uten helliggjørelse skal ingen se Herren.

 15 Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.

 

Så hvis du lever i bitterhet, lever du i synd og under forbannelse, og du forspiller Guds nåde.

 

Alle ikke kristne lever under forbannelsen for de ikke tror og har omvendt seg og tatt imot Jesus som Herre.

De ikke-kristne kommer ikke under forbannelsen fordi de er noen store syndere, husk at du er en like stor synder uten Jesus. Men forbannelsen kom på grunn av to mennesker som tok et galt valg. Forbannelsen skjedde altså ved Adam og Eva, men Jesus opphevet den forbannelsen da han døde på korset. Selv om Jesus opphevde den vil vi fremdeles være under forbannelsen hvis vi ikke velger Jesus og å ha han som Herre livet. Som de to første menneskene så har vi alle et valg. Du kan velge velsignelsen og himmelen ved å tro på Jesus og leve i omvendelse, eller velge å fortsette med å være under forbannelsen, ikke være villig til å bekjenne sin synd. Gud ønsker ikke å dømme deg, men han må hvis du ikke tar imot gaven, som er Jesus. Og han må på grunn av to menneskers valg.

 

Joh 3:17f

 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.

Igjen forbannelsen blir opphevet ved tro.

 

Krever Gud fremdeles at vi lever under de ti bud?

Loven ble blant annet til for å vise oss at vi trenger hjelp for å leve et rettferdig liv. Loven, som Bibelen ofte referer til, inneholder mer en de ti bud, de er bare kjernen i loven.  Loven viser også en måte å bli retteferdige på. Problemet er at dette er en veldig vanskelig vei. Det er så å si umulig å leve etter loven og bli retteferdig for Gud. Det er også litt av Jesus poeng i for eksempel bergprekenen. Der han sier han blant annet Matt 5:27f

 27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor!

 28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.

 

Jesus går lenger en loven, ved å si at de også må følge den med tankene. Så vanskelig er det å bli rettferdig ved loven. Men da Jesus døde, oppfylte han loven. Jesus gjorde oss dermed rettferdige ved å oppfylle loven for oss. Med andre ord så levde han det livet vi burde ha levd.

Det betyr ikke at loven er opphevet, den er fortsatt en rettesnor(Gal 3:19-25), men vi er rettferdige ved det Jesus har gjort og ved å tro på han, ikke ved hvor rett vi har levd i forhold til loven. Det er dette som er nåde, vi har fått rettferdighet ufortjent. Så på denne måten lever vi ikke under loven. Men!

 

Loven er egentlig til for de som ikke kjenner Gud. De første 2000 årene klarte både Abraham og hans etterfølgere seg uten loven. Gud har alltid vært ute etter et forhold med oss, men fordi vi ikke kjente han, sendte Gud loven. Men lovens hensikt er, som den alltid har vært, ikke å gjøre oss rettferdige, men for å vise oss at vi er syndere og trenger Guds nåde.

 

Det å synde er faktisk vantro, og husk at tro opphever forbannelsen, det motsatte bringer den tilbake.

 

For å ta et eksempel: Hvis du er en kjederøyker og får kreft, eller du drikker 2 liter cola om dagen og får i deg for mye sukker og resultatet er at du får diabetes eller andre sykdommer (visste du at sukker svekker immunforsvaret i flere timer?), da har du høstet en forbannesle av dine handlinger og brutt en lov. 

Bibelen gir forresten mange gode råd når det kommer til mat.

Mange sykdommer kommer faktisk på grunn av våre eller andres synd. Så på denne måten er loven fremdeles aktiv.

De gode nyhetene er at hvis du omvender deg er Guds nåde alltid der. Du kan til og med oppleve at Gud snur forbannelsen til det gode, han vil faktisk gjøre det hvis du er villig til å tro Han og gå med Han. Gud gav oss loven for at vi skulle oppleve det beste i livet. Han gjorde det av kjærlighet og ikke for at han skulle være en diktator eller en gledesdreper.

 

Føler du deg fremdeles fordømt?

Når jeg har sagt alt dette så er det muligens en del som fremdeles har fordømmelse. Grunnen kan være følelsen av at de ikke helt klarer å leve etter nåden, dette igjen oppleves som strevet og fordømmelsen. Med ande ord; man føler seg fordømt fordi man føler fordømmelse. Men husk: Du blir aldri perfekt, selv ikke i det å leve etter nåden. Til og med Paulus sa at han ikke var fullkommen.

 

Fil 3:12-14

 12 Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

 13 Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det.

 14 Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.

 

Det at vi har behov av Guds nåde hver dag er egentlig det eneste vi trenger å erkjenne og vite. Dette er ikke strev, men frihet!

Husk at fienden alltid ønsker å ha deg inn i fordømmelsen og under loven. Han vil aldri slutte med det før vi kommer til himmelen. Så her nede vil kampen alltid være der. Når du ser denne sannheten kan du begynne å kjempe.

Hvis du har levd under loven lenge, er det ikke gjort på en dag å snu et tankemønster. Ta et skritt av gangen, og steg for steg vil du nærme deg friheten. Bare aldri gi opp!!

Du kan strekke deg etter målet, som Paulus gjorde, og hver dag som går kommer du nærmere og nærmere i det å forstå nåden fult ut. Husk også at Gud har kalt deg til en seierspris. Vær som en idrettsmann! Ha fokuset festet på målet, ikke på dine feiltrinn. Hadde toppidrettsutøvere bare fokusert på sine fiaskoer og de gangen de hadde tapt, ville de aldri ha vært der de er i deg. De glemmer det som ligger bak og strekker seg mot det målet de har foran seg. For ekseple det å vinne gull i Olympiske leker.

 

Djevelen har klart å få fokuset vekk, og i mange tilfeller forblindet våre øyne, så vi ikke ser hva Gud egentlig har kalt oss til.

Min bønn er den bønn som Paulus sa at han ba for Efesermenighet:

 

Ef 1:17-23

 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg,

 18 og gi deres hjerter opplyste øyne, så dere kan forstå hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik på herlighet hans arv er blant de hellige,

 19 og hvor overveldende stor hans makt er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft.

 20 Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen,

 21 over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.

 22 Alt la han under hans føtter, og gav ham som hode over alle ting til menigheten.

 23 som er hans legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

 

Som et Guds barn har du (legg merke til at jeg ikke sier: Du vil få, men: HAR) den samme kraften iboende i deg som reiste Jesus opp fra de døde, og alt dette er bare av nåde, helt ufortjent.

Ha fokuset på hva Gud har kalt deg til og du vil vinne kampen mot fordømmelse, han vil la deg seire.

 

Hensikten med denne undervisningen er å få deg til å se at Gud elsker deg på tross av dine svakheter. Sannheten er at du ikke er under loven eller forbannesle. Men fienden har lurt oss på mange måter til å tro at vi lever under forbannelsen. Han har til og med klart å lure mange ved å si at synd ikke fører til en konsekvens. Djevelen er også en ekspert på fordømmelse, for når vi har fordømmelse klarer vi ikke å gå imot synd i våre liv. Vi trenger å se sannheten om Guds nåde og kjærlighet. Hvis vi ikke ser dette vil vi bli loviske, selvfordømmende og vi vil ikke bli fri fra forbannelsen. Dermed blir vi inaktiv i den åndelige kampen om våre og andres liv.

Gud ønsker over alt på denne jord å sette deg fri fra all forbannelse, og han vil når du setter din lit til ham. 

 

Til slutt: Husk at Gud elsker deg uansett og det er ingen ting du kan gjøre for å få Gud til å elske deg mer. Alt er av nåde!