Norge for Jesus © 2010

 

 

 

post@norgeforjesus.no

 

 Forside                                            FORBØNN                                        Frelse  

 

 

 Innholdsfortegnelse

 

Forbønn er et spesiellt oppdrag for Jesu disipler

 

"Derfor oppmuntrer jeg først av alt til at det blir gjort påkallelse, bønner, forbønner og takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som har myndighet, så vi kan leve et stille og fredelig liv i all gudsfrykt og ærbødighet. For dette er godt og velbehagelig i Gud, vår Frelsers øyne, Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse."                                                                 1.Timoteus 2, 1 - 4

 

De troende er kalt til å utføre et spesielt slags arbeid gjennom sine bønner. De skal ikke bare be om ting for seg selv, men stå innfor Gud på vegne av andre mennesker. Dette er en nøkkel når det gjelder å fullføre Jesu oppdrag til oss på jorden, for det er bønn som setter ting i bevegelse i den åndelige verden. Jesus er selv vår store forbeder, og vi er kalt til å følge Ham besluttsomt også i dette.

Men bønnearbeidet er ikke nok i seg selv; vi trenger mer hvis vi skal gå inn i forbønn for alvor. Ut fra Jesus, vår rollemodell, fløt det en strøm av medlidenhet. Det var den kraften som motiverte Ham. Den aktive kraften i forbønn vokser frem av en spontan, overstrømmende følelse av barmhjertighet og kjærlighet. Disse følelsene kommer vanligvis helt naturlig når det gjelder vår egen familie og våre venner, men det er godt å tillate Herren å legge andre ting på våre hjerter også. Hvis vi merker at forbønnens byrde blir lagt på oss, betyr det at Gud ønsker å betro oss noe viktig.

 

"Og dette er den frimodige tillit vi har til Ham, at dersom vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han oss, og dersom vi vet at Han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham."                                           

                                                    1.Johannes brev 5, 14 - 15

 

Hvert eneste menneske har en enestående høy verdi. Intensiteten i våre bønner burde stå i stil med den desperasjonen og fortaptheten som mennesker trenger befrielse fra. Jo mer de er fanget i den ondes nett, desto mer intense burde våre forbønner være. Ingen skulle behøve å gå gjennom livet uten at noen ba for ham eller henne.

Når vi leser 1 Timoteus 2, 1 - 4, innser vi at det overordnede målet for forbønn er evangelisering. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. La oss bestorme den himmelske tronen og be om at mange mennesker skal bli frelst og forløst.

Forbønn er ikke from plapring eller tome ord, men et rop fra hjertet om hjelp. Forbønn er ikke "over og utført" ved å be "Herre, velsign meg og alle andre. Amen!" Vår Frelser ba inntrengende for oss helt til Han svettet blod, og Han ba til og med for soldatene som drev naglene inn i Hans skjelvende hender og føtter. Forbønn er noe som krever overgivelse, alvor og trofasthet.

Be for alle mennesker - for liv uten Kristus er noe forferdelig. Det finnes bare èn Frelser, og hvis mennesker avviser Ham har de ikke noe annet sted å få hjelp fra. Hva skal de gjøre da? Det finnes ingen utvei. Det er derfor forbønn er så desperat tiltrengt. Forbønn fører til en guddommelig inngripen.

Mange antatt "ubesvarte" bønner er sansynligvis bønner som aldri virkelig ble bedt. Men hvis vi ber om en nasjons frelse, kan vi være sikre på å få Guds øyeblikkelige oppmerksomhet, for slike bønner går rett inn i vår Herres hjerte.

Herrens bønn begynner med ordene " Vår Far, du som er i himmelen, la ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme." Det er slik all sann forbønn begynner, for det vi ønsker er at Hans rike skal komme. Og all sann forbønn slutter med ordene "For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen"

 

Send inn bønnebegjær

 

Hindringer for bønnesvar