Å vokse i Herren er ikke først og fremst et ytre prosjekt, men et indre liv som får utvikle seg i fellesskap med Gud. Bibelen beskriver denne veksten som noe levende, organisk og nådefullt. Den skjer ikke ved egen styrke, men ved at vi blir værende i Kristus. Jesus sier selv: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg» (Johannes 15,4). All sann åndelig vekst har sitt utspring her – i fellesskapet med Ham.
Når vi vokser i Herren, vokser vi først i erkjennelse av hvem Gud er, og samtidig i sannhet om hvem vi selv er. Paulus ber for menigheten om «..at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud» (Kolosserne 1,9-10). Denne kunnskapen er ikke bare intellektuell, men relasjonell. Vi lærer å kjenne Guds hjerte, Hans hellighet, Hans nåde og Hans trofasthet. Samtidig blir vi mer bevisst vår egen avhengighet av Ham. Stolthet mister gradvis sitt feste, og ydmykhet får større rom. «..Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jakob 4,6).
Å vokse i Herren innebærer altså en forvandling av vårt indre menneske. Bibelen sier at vi ikke blir forandret ved å skjerpe oss, men ved at Gud virker i oss. «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.» (Romerne 12,2). Etter hvert som Guds ord får bo rikelig i oss, begynner våre tanker, holdninger og reaksjoner å preges av Kristus. Det betyr ikke at vi blir feilfrie, men at retningen i livet endres. Når vi faller, lærer vi å reise oss i nåde, ikke i fordømmelse. «Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, den rettferdige» (1. Johannes 2,1).
Et tydelig kjennetegn på åndelig vekst er frukt. Paulus beskriver Åndens frukt som kjærlighet, glede, fred, tålmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvbeherskelse (Galaterne 5,22–23). Denne frukten presses ikke frem, men vokser frem når vi lever nær Herren. Når vi vokser i Ham, blir kjærligheten mer virkelig i møte med andre mennesker. Vi lærer å bære hverandres byrder, tilgi slik vi selv er tilgitt, og søke fred fremfor konflikt. «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Johannes 13,34-35).
Vekst i Herren fører også til større åndelig modenhet. Bibelen formaner oss til ikke å bli værende som barn i troen, men å vokse opp til Kristus i alle ting. «Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus» (Efeserne 4,15). Modenhet betyr ikke hardhet, men tvert imot større fasthet kombinert med større mildhet. Vi blir mer rotfestet i sannheten og samtidig mer barmhjertige i møte med menneskers svakhet.
Når vi vokser i Herren, skjerpes også vår lengsel etter det som er evig. Paulus sier: «Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kolosserne 3,1-2). Verdens løfter mister noe av sin glans, og Guds rike blir tydeligere som vårt sanne hjem. Denne veksten gjør oss ikke verdensfjerne, men gir oss et klarere blikk for hva som virkelig betyr noe. Vi lærer å forvalte livet med evighetsperspektiv, i kjærlighet til Gud og mennesker.
Alt dette skjer ikke over natten. Å vokse i Herren er en livslang vandring. Noen tider opplever vi rask vekst, andre ganger skjer den stille og nesten umerkelig. Men Gud er trofast. «Og jeg er trygg på at han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag» (Filipperne 1,6). Vår del er å bli værende, å søke Ham, å ta imot Hans ord og leve i tillit til Hans nåde.
Å vokse i Herren er derfor ikke en byrde, men en gave. Det er Gud selv som virker i oss, og Han gjør det i kjærlighet. Når vi vokser i Ham, formes vi mer og mer etter Kristi bilde, til glede for Gud, til velsignelse for andre, og til et liv som bærer frukt – både nå og inn i evigheten.
