La oss stanse opp ved et utsagn som mange har hørt, og kanskje også sagt selv: «Du er god nok som du er.»
På en måte rommer dette noe trøstefullt og sant. Det er sant at du som menneske er elsket, sett og verdifull. Du er skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1,27). Du har en uendelig verdi i Guds øyne, og det er en verdi ingen kan ta fra deg. Men – dersom dette utsagnet blir forstått slik at «jeg er god nok til å stå rettferdig foran Gud i meg selv», da har vi beveget oss over i en farlig illusjon. Da blir det i verste fall en forførende løgn.
For Bibelen er tydelig: I møte med Guds hellighet er vi ikke gode nok i oss selv. Paulus sier det rett ut i (Romerne 3,23): «Alle har syndet og mangler Guds herlighet.» Dette er sterke ord. De minner oss om at vi ikke kan bygge vår trygghet for evigheten på vår egen godhet eller prestasjon.
Hvorfor er det slik? Fordi Gud er hellig. Han er lys, og i Ham finnes det ikke mørke (1. Johannes 1,5). Han tåler ikke synd, ikke fordi Han er hard, men fordi Han er ren. Og fordi synden bor i oss, kan vi ikke i oss selv stille oss frem for Gud og si: «Her er jeg, jeg er god nok.» Vi trenger noe mer, vi trenger en redning, og her kommer evangeliet inn. For det Bibelen også sier, er dette: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Romerne 5,8). Vi var ikke gode nok, vi var fortapte, men Gud elsket oss likevel, og Han gjorde noe med det. Han sendte sin Sønn, Jesus Kristus, for å bære vår synd, ta vår straff, og åpne veien tilbake til Gud.
Paulus skriver i (2. Korinterbrev 5,21): «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» Det er dette som er hemmeligheten: Vi er ikke gode nok i oss selv, men i Kristus er vi gjort rettferdige. Ikke fordi vi fortjener det, men fordi Han har gjort det ferdig.
Så hva betyr det for oss, helt konkret? Det betyr at vi får komme til Gud slik vi er – med vår synd, vår skam, vår utilstrekkelighet – og legge det ned ved Jesu kors. Og der får vi bytte: Vi gir Ham vår synd, og Han gir oss sin rettferdighet. Det er den store byttehandelen som bare nåden kan gi.
Derfor kan vi si med frimodighet: Jeg er ikke god nok som jeg er – men jeg er elsket nok til at Gud ikke forlot meg der. Og i Kristus er jeg mer enn god nok, jeg er rettferdiggjort, tilgitt og et Guds barn. Som Johannes sier: «Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det!..» (1. Johannes 3,1).
Dette er evangeliets kraft, off det frigjør oss fra både hovmod og selvforakt. Hovmodet dør, fordi vi ikke kan stole på vår egen rettferdighet, og selvforakten dør fordi vi ser at vi er elsket av Gud, frelst av nåde, og dyrebare i Hans øyne.
Kjære venn, kanskje du har båret på en lengsel etter å høre at du er «god nok». Da vil jeg si til deg: Du er dyrebart elsket, men Gud vil ikke at du skal slå deg til ro med en halv sannhet. Han vil gi deg hele sannheten, og hele nåden. Sannheten er at du ikke er god nok til å frelse deg selv. Men nåden er at Jesus har gjort alt ferdig, og i Ham er du helt og fullt god nok for Gud.
Så la oss ikke bygge vårt håp på slagord, men på Ordet. La oss ikke feste vår tillit til følelsen av egen verdi, men til det som virkelig bærer: Jesu blod, korset, og oppstandelsen. For da kan vi med glede og visshet si som Paulus i (Galaterne 2,20): «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever i kjøttet, lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.»
Kom derfor til Jesus. Legg bort illusjonen om å være «god nok i deg selv». Ta imot gaven og ta imot nåden, for det er bare der, i Ham, at hjertet finner hvile. Og da kan du leve i trygghet, visshet og fred – ikke fordi du er god nok, men fordi Jesus er nok.
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.
