Bibelen løfter blikket vårt slik at vi ikke bare ser det som skjer foran øynene våre, men også forstår at livet har en åndelig dimensjon. Apostelen Paulus skriver: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserne 6,12). Disse ordene leder oss bort fra tanken om at mennesker i seg selv er vår fiende, og minner oss om at ondskapens dypeste kilde er åndelig.
Bibelen lærer at det finnes åndelige makter som står i opprør mot Gud. I Romerne 8,38 nevnes makter og myndigheter som en del av den usynlige virkeligheten, og i Kolosserne 2,15 beskrives hvordan Kristus seiret over slike makter ved korset. Dette viser at ondskap ikke bare er menneskelig svakhet eller dårlige valg, men at det også finnes åndelige krefter som arbeider mot Guds vilje og mot menneskets liv og frihet.
Når Skriften taler om myndigheter i denne sammenhengen, peker det mot en form for orden og struktur blant åndelige makter. Samtidig viser Bibelen at også Guds engler har rang og oppgaver. I Daniel 10 får vi et glimt av en åndelig kamp bak historiske hendelser. Dette lærer oss at den åndelige verden ikke er kaotisk, men har en form for struktur, selv om noe av denne strukturen står i opprør mot Gud.
Uttrykket verdens herskere i dette mørket peker mot krefter som påvirker verdens systemer, tankemønstre og kulturer. Jesus omtaler Satan som «denne verdens fyrste» (Johannes 12,31), og Paulus kaller ham «denne verdens gud» i betydningen en som forfører og forblinder mennesker (2. Korinterbrev 4,4). Samtidig er det viktig å holde fast på at Gud fortsatt er suveren. «Han skifter tider og stunder, han avsetter konger og setter konger inn» (Daniel 2,21). Ingen makt står utenfor Guds endelige kontroll.
Når Bibelen taler om ondskapens åndehær i himmelrommet, beskriver den tydelig demoniske krefter. I Johannes Åpenbaring 12,7–9 leser vi om kampen mellom Guds engler og de falne englene. Evangeliene viser også at onde ånder kan påvirke mennesker, som i Markus 5. Samtidig ser vi at Jesus alltid hadde full autoritet over dem. Dette gir en trygghet i at ondskapen aldri har siste ord.
Midt i dette minner Bibelen oss om noe avgjørende: mennesker er ikke selve fienden. «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod» (Efeserne 6,12). Alle mennesker er skapt i Guds bilde (1. Mosebok 1,27), og alle står i behov av frelse. «Alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Romerne 3,23). Dette gjelder både vanlige mennesker og mennesker med stor makt, rikdom eller innflytelse. Bibelen viser at synd kan finnes på alle nivåer i samfunnet. Forkynneren 5,7 taler om urett også hos dem som styrer, og Jeremia 5,26–28 beskriver hvordan noen blir rike gjennom ondskap. Samtidig holder Bibelen fast på at Gud en dag skal dømme alt rettferdig. «Gud skal føre hver gjerning fram for dommen» (Forkynneren 12,14). «Bøkene ble åpnet … og de døde ble dømt» (Johannes Åpenbaring 20,12).
Når verden opplever avsløringer av ondskap blant mektige mennesker, minner dette oss om hvor dypt syndens problem går. Bibelen forbereder oss på at ondskap kan finnes også hos dem som har stor innflytelse. Samtidig lærer Skriften oss å være varsomme med å gjøre mennesker til selve åndelige fiender. Selv de som gjør alvorlig synd, er mennesker som Gud kan nå med nåde. Jesus ba: «Far, tilgi dem» (Lukas 23,34), selv for dem som korsfestet ham.
Bibelen viser også at Gud har gitt jordiske myndigheter en plass i sin orden. «Det finnes ingen myndighet som ikke er fra Gud» (Romerne 13,1). Dette betyr ikke at alle ledere alltid gjør det som er rett, men at Gud fortsatt holder historien i sin hånd. Derfor kalles kristne til å leve i sannhet, men også i ydmykhet og bønn for mennesker i maktposisjoner (1. Timoteus 2,1–2).
Bibelen åpenbarer også et prinsipp som går igjen gjennom hele livet: Det synlige starter alltid i det usynlige. Som for eksempel at et menneske er et sted, det er synlig, men det begynte i det usynlige – i tanker, valg og beslutninger. Skriften viser at livet formes innenfra før det viser seg utenfra. «Som en mann tenker i sitt hjerte, slik er han» (Ordspråkene 23,7). Jesus viser at synd ofte starter i hjertet før den blir handling (Matteus 15,19).
Derfor legger Bibelen så stor vekt på tankelivet. «La dere forvandle ved at sinnet fornyes» (Romerne 12,2). «Ta enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus» (2. Korintebrev 10,5). Dette viser at seier i det kristne livet ikke først og fremst starter i handlinger, men i hva vi lar få forme tankene våre. Guds tanker er høyere enn menneskers tanker (Jesaja 55,8–9), og derfor kalles troende til å fylle sinnet med «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, det som er god livsførsel og som fortjener ros, legg vinn på det!» (Filipperne 4,8).
Når tanker formes av Guds ord, formes også valg, livsretning og frukt. «Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt» (Johannes 15,5). Dette er ikke en kamp i egen styrke, men et liv i fellesskap med Kristus. Det er i dette fellesskapet seier formes.
Den kristnes kamp føres derfor ikke med hat mot mennesker, men med åndelige våpen. Paulus taler om Guds fulle rustning: sannhet, rettferdighet, fredens evangelium, tro, frelse og Guds ord (Efeserne 6,13–17). Dette viser at kampen først og fremst handler om å stå fast i Kristus, ikke om å angripe mennesker.
Gjennom hele Bibelen går én sannhet igjen: Kristus har allerede vunnet den avgjørende seieren. «Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue da han triumferte over dem på korset» (Kolosserne 2,15). Derfor lever den kristne ikke i frykt, men i håp. Ondskapen er virkelig, men den er ikke allmektig. Jesus er Herre.
I møte med en verden der ondskap av og til blir synlig gjennom skandaler, maktmisbruk og urett, kaller Bibelen oss til å leve i sannhet, rettferdighet og kjærlighet. Vi får stå fast på Guds ord, samtidig som vi husker at evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror (Romerne 1,16). Gud søker ikke menneskers fall, men deres frelse. Han «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» (1. Timoteus 2,4).
Derfor kan en kristen leve våkent uten å leve i frykt. Kampen er virkelig, men seieren tilhører allerede Kristus. «Han som er i dere, er større enn han som er i verden» (1. Johannes 4,4). Dette gir en stille trygghet midt i en urolig verden. Ikke fordi alt er godt rundt oss, men fordi Kristus er trofast, og hans rike skal bestå til evig tid.
