Bibelen bruker ordet frelse for å beskrive Guds store gjerning til menneskets redning, helbredelse og gjenopprettelse. Frelse er ikke først og fremst et religiøst begrep, men et uttrykk for Guds kjærlige inngripen i menneskets virkelighet. Den springer ut av Guds hjerte og fullføres i Jesus Kristus.
Bibelen lærer oss at alle mennesker står i behov av frelse. «For alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Romerne 3,23). Synd er ikke bare enkeltstående handlinger, men en tilstand der mennesket lever adskilt fra Gud. Denne adskillelsen fører til åndelig død, slik det står skrevet: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Romerne 6,23). Frelse handler derfor om mer enn å få det bedre i livet – det handler om liv eller død i evig forstand.
Det Bibelen først og fremst lærer oss at vi frelses fra, er syndens skyld og makt. Gjennom Jesu død på korset ble syndens dom båret av Ham. «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Romerne 5,8). Jesus tok den straffen vi selv ikke kunne bære. Derfor kan Paulus skrive: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus» (Romerne 8,1).
Vi frelses også fra Guds rettferdige dom. Bibelen er tydelig på at Gud er hellig og rettferdig, og at synd må dømmes. Likevel er Gud også rik på barmhjertighet. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Johannes 3,16). Frelse betyr å bli reddet fra fortapelse og evig adskillelse fra Gud.
Videre lærer Skriften at vi frelses fra mørkets rike og Satans herredømme. Paulus skriver at Gud «har fridd oss ut av mørkets makt og satt oss over i sin elskede Sønns rike» (Kolosserne 1,13). Frelse er dermed også en befrielse – et skifte av herre og tilhørighet.
Men Bibelen taler ikke bare om hva vi frelses fra. Den taler med like stor klarhet om hva vi frelses til. Først og fremst frelses vi til fellesskap med Gud. Det som ble brutt ved syndefallet, blir gjenopprettet i Kristus. «Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i èn Ånd» (Efeserne 2,18). Frelse er å bli forsonet med Gud og leve i relasjon med Ham.
Vi frelses også til et nytt liv. Bibelen sier: «Er noen i Kristus, da er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til» (2. Korinterbrev 5,17). Frelse er ikke bare tilgivelse for det som var, men kraft til et forvandlet liv her og nå. Gud gir oss sin Ånd som bor i oss og leder oss i et nytt liv i lydighet og kjærlighet (Romerne 8,1–11).
Videre frelses vi til et liv i håp. Frelse har både en nåtidig og en fremtidig dimensjon. Vi er frelst, vi blir frelst, og vi skal frelses. Peter skriver at: «dere som i Guds kraft blir bevart i tro så dere når frem til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende» (1. Peter 1,5). Det betyr at frelsen en dag skal fullendes når vi står ansikt til ansikt med Herren.
Bibelen lærer også at frelsen er en gave, ikke en fortjeneste. «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg» (Efeserne 2,8–9). Troen er ikke en prestasjon, men en åpen hånd som tar imot det Gud allerede har gjort ferdig i Kristus.
Til slutt lærer Skriften at frelsen er tilgjengelig for alle. «For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Romerne 10,13). Gud gjør ikke forskjell på mennesker. Han kaller alle til omvendelse og liv. Jesus selv sier: «Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort» (Johannes 6,37).
Slik vitner Bibelen samlet om frelsen: Vi frelses fra synd, dom, fortapelse og mørke – og vi frelses til fellesskap med Gud, nytt liv, håp og evig herlighet. Alt dette er gitt oss i Jesus Kristus, av nåde alene.
