Når jeg leser Bibelen og forsøker å forstå hvem Jesus er, merker jeg at jeg står overfor noe større enn jeg fullt ut kan romme. Likevel har Gud valgt å åpenbare Ham for oss, slik at vi kan kjenne Ham sant og personlig.
Jesus er Guds Sønn. Bibelen sier: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud» (Johannes 1,1). Litt senere står det: «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Johannes 1,14). Jesus er ikke bare en lærer eller profet, men Gud som ble menneske. “For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd” (Hebreerne 4,15).
Han er også Skaper. «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til» (Johannes 1,3). Paulus skriver at «i ham ble alt skapt… alt er skapt ved ham og til ham» (Kolosserne 1,16). Jesus står ikke utenfor historien som en observatør, men er opphavet og målet for hele skapelsen.
Samtidig er Han Frelser. «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt» (Lukas 19,10). Bibelen viser oss at alle mennesker har syndet og mangler Guds herlighet (Romerne 3,23). Derfor kom Jesus for å bære vår synd. «Men han ble såret for våre overtredelser… Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred» (Jesaja 53,5). På korset tok Han det som rettmessig tilhørte oss, og åpnet en vei tilbake til Gud. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Johannes 3,16).
Jesus er ikke bare den som døde; Han er den oppstandne. «Han er ikke her, han er oppstanden..» (Lukas 24,6). Oppstandelsen viser at syndens og dødens makt er brutt. Paulus skriver at «Han som ble overgitt til døden for våre synder og oppreist for at vi skulle bli rettferdige. gitt for våre overtredelser og oppreist til vår rettferdiggjørelse» (Romerne 4,25). Derfor er kristen tro ikke først og fremst et sett med tanker, men et liv i fellesskap med en levende Herre.
Han er også Herre. «I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære!» (Filipperne 2,10–11). Å kalle Jesus Herre betyr å erkjenne Hans rett til våre liv. Han frelser oss ikke bare fra noe, men til et nytt liv under Hans kjærlige ledelse. «Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.» (Johannes 10,27–28). Han leder, beskytter og bevarer.
Jesus åpenbarer også hvem Gud er. «…Den som har sett meg, har sett Faderen…» (Johannes 14,9). I Ham ser vi Guds hjerte. Vi ser hvordan Gud møter syndere med nåde, syke med omsorg og utstøtte med verdighet. «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Romerne 5,8). Jesus er Guds kjærlighet gjort synlig.
Han er veien til Gud. «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Johannes 14,6). Dette handler ikke om eksklusivitet i hardhet, men om at Gud selv har gitt oss en konkret og trygg vei. Frelsen er ikke noe vi bygger selv; den er gitt i en Person. «For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved» (Apostlenes gjerninger 4,12).
Til slutt er Jesus den som skal komme igjen. Englene sa ved himmelfarten: «Denne Jesus… skal komme igjen på samme måte» (Apostlenes gjerninger 1,11). Historien beveger seg mot et mål hvor Han skal opprette sitt rike fullt og helt. «Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem,og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.» (Johannes Åpenbaring 21,3). Håpet er ikke bare et indre håp, men en fremtidig virkelighet.
Når jeg forsøker å samle dette, ser jeg at Jesus er sann Gud og sant menneske, Skaper og Frelser, Herre og Hyrde, Offerlam og Konge. Han kom av kjærlighet, levde i lydighet, døde i vårt sted og stod opp til vår rettferdiggjørelse. I Ham får vi tilgivelse, nytt liv og evig håp.
Å lære hvem Jesus er, er ikke bare å forstå en lære, men å bli kjent med en levende Person. Og i møte med Ham merker jeg at hjertet bøyes i takknemlighet, for «av hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde» (Johannes 1,16).
